Livsstilsendring….sier du det? Hvilken diett går du på??

Livsstilsendring….sier du det? Hvilken diett går du på??
22 okt 2013

Heisann alle samen 🙂 Jeg vil skrive litt om min livsstilsendring, som da innebærer trening og kosthold. Jeg har fått et helt annet syn på trening og kosthold siden august 2013.
Jeg skjønner jo nå hvorfor det aldri viste resultater når jeg gikk å trente når jeg var ungdom, trente på Sports Club og gikk hjem for å spise chips å dip. Det sier seg nesten selv, men når jeg var 16 år så tenkte jeg ikke over det.

Nå som jeg er 26 år, tobarnsmor, jobber 100% i barnehage, og har en travel hverdag, så er det viktig for meg å gjøre det som er det beste for kroppen min.
Det beste for kroppen er ikke og spise cheeseburger, drikke cola, og spise chips hver dag. Det gjelder da ikke bare min kropp,men ALLE i sammen sin kropp.
Dette utrykket er ikke bare for tøys: DU BLIR HVA DU SPISER.

Bilde tatt 22.10.13 kl. 14.28

Jeg tok kontakt med Marie Tengberg sommeren 2013, da hadde jeg bestemt meg for at nok skulle være nok. Greitt at jeg ikke er tykk, eller har vært tykk, men det er ikke det som var problemet for meg. Det som var problemet var at JEG, BARE JEG VAR IKKE FORNØYD. Hvorfor var jeg ikke fornøyd? Jeg var ikke tykk, og brukte ikke store størrelser i klær,men jeg kjente at dette var ikke greitt, og det nyter ikke å bare gå å TENKE.

Derfor tok jeg kontakt med Mia, sendte henne en mail i slutten av sommeren, hvor det stod at jeg rett og slett ikke var fornøyd, jeg ville gjøre noe, endre meg selv. Endre mitt syn på meg selv, og endre kostholdet mitt.

Jeg spiste da ikke så alt for galt før, men jeg ser hva feilen er, for store porsjoner med mat, for mye småspising hele tiden. Drakk for lite vann, og tenkte rett og slett ikke helt over hva som gikk inn i kroppen.
Jeg fikk mail tilbake at dette skulle vi absolutt få til, og reiste ned til Evo Fitness på Bryne for å ha en uforpliktende samtale med Mia.

Vi hadde en god tone fra første stund, da dette er viktig for meg å ha en Personlig trener som kjenner meg, som vet hvordan jeg er når jeg er både glad og lei meg.

Jeg fortalte henne mine inderste tanker, om når jeg gikk på veggen i April, dette har jeg ikke skrevet noe om her på bloggen for det har vært litt for personlig.
Men dette er viktig for meg å få snakket om, det er da ikke noe å skamme seg over.
Jeg er en dame som ikke helt ser mine egne grenser, og jobber å sliter til jeg ikke klarer mer, og slik ble det i April, jeg våknet opp og visste ikke helt hva som hadde skjedd med kroppen, jeg var sikker på at jeg hadde fått et slag, prøvde å løfte armene, gikk og såg meg i speilet da for å se om jeg klarte smile. Det var da ikke slag i hvertfall, det er da ingen hemmelighet at min kjære mor fikk hjerneslag da hun var 24 år, så klart dette var det første som slo meg.

Jeg fant etterhvert ut hva som var galt, jeg var galstiv fra nakken og helt ned til rompa, klarte så vidt og kjøre ungene i barnehagen, men på jobb skulle jeg såklart.
Kjørte til jobb, og alle såg at noe var galt, men jeg skulle jo være på jobb.
Fikk ringt til en kiropraktor, fikk time i 15 tiden samme dag, kom inn døren til kiropraktoren og hun såg med engang hva som var galt, jeg klarte jo ikke å snu meg engang,så stiv jeg var.
Fikk sykemelding med engang, og to hastetimer to dager på rad, gikk til behandling et par uker. Så gikk det mye bedre,ihvertfall med ryggen og nakken.
Men det gikk ikke bedre inni meg, jeg slet med å reise på jobb, jeg slet med å gjøre noe i det hele tatt, unntatt å trene, det fikk jeg til.

Da fikk jeg liksom koblet ut alle tanker, da fikk jeg bare være meg selv, METTE, som jeg liksom er da.
Ny sykemelding ble det, og var tilsammen sykemeldt over en mnd, hvor jeg sov, sov og trente. Det sa rett og slett stopp for meg.

Det er derfor jeg etterhvert fant ut at nå må jeg endre meg, kan ikke gå i det samme sporet lenger. Må tenke på hva som er best for meg, ikke for alle andre.
Tårene triller når jeg skriver dette, for jeg hadde egentligt ikke tenkt å skrive noe om det, men det kom av seg selv når jeg begynte å skrive.

Bilde tatt 22.10.13 kl. 14.59

Mia og jeg begynte et samarbeid hvor jeg hadde en uke som jeg skulle skrive opp absolutt ALT mat som jeg spiste. For at vi skulle finne ut hva som måte endre seg i kostholdet mitt.

Samtidig så fikk jeg et treningsopplegg helt tilpasset til meg selv. Styrke og kondisjon.
Å trene er helt fantastisk, jeg jobber som sagt 100% og det er hardt, føler liksom at det ikke alltid er like lett å strekke til, med hus, hjem, jobb, barn og ikke minst min mann.

Treningen er ikke bare noe jeg gjør for jeg MÅ, eller for jeg VIL. Det er livet mitt, det har blitt en stor del av mitt liv, jeg er rett og slett avhengig av å gå å trene, da får jeg sortert ut tankene mine, og får bare METTETID.

Jeg har bare forsatt å trene, og fått endret treningsprogram og kosthold etterhvert som det passer. Jeg går og trener 3 ganger per uke, og ser på så og si alt som jeg spiser.
Det er ikke for jeg MÅ, men for jeg har lyst. Jeg spiser mye proteinrik og fett mat, da lite karbohydrater. Dette er IKKE en diett, dette spiser jeg for jeg liker det.

Jeg har somregel alltid med meg lunsj på jobb, ikke for jeg ikke liker den maten vi har i barnehagen,men for jeg spiser lite brød, og liker å ha en god sunn matpakke med meg.
Mange spørsmål om hvorfor jeg spiser slik, om jeg går på diett, eller slanker meg.
Jeg går ikke på diett, dette er en livsstilsendring for meg, som var absolutt nødvendig, dette er med i hele prosessen etter jeg traff den veggen, dette er noe som jeg MÅTTE gjøre for å finne meg selv igjen.

Sunn god mat, og trening, ikke for å slanke meg direkte, men for å bli den aller aller beste utgaven av METTE, for å bli STERK, STRAM, OG FOR Å OVERLEVE.

Treningen «reddet» meg, jeg vet ikke hvordan det hadde gått viss jeg ikke hadde gått for å trene når jeg var nede i kjelleren, tror ikke det hadde skjedd noe veldig drastisk,men på samme tid så kan det være at det hadde tatt veldig mye mer tid for meg å kommet ovenpå igjen.
Nå er jeg en sunn og frisk dame, som har det godt, som tørr å si hva JEG mener, som prøver å tenke hva som er BEST FOR MEG.

Jeg har alltid noe å jobbe med, og kan alltids bli flinkere til å være litt EGO, jeg tenker enda først og fremst på alle andre, men prøver så godt jeg kan og tenke en god del på meg selv også 🙂

Dette er det riktige for meg, sier ikke noe om hva som er best for alle andre, det må hver og enkelt finne ut av selv,men ta deg tid, ta deg tid til å finne ut om du er den aller ALLER BESTE UTGAVEN AV DEG SELV???:)

Bilde tatt 22.10.13 kl. 14.28 #3

Håper at det var flere som kanskje skjønte litt bedre hvorfor og hvordan jeg har forandret meg, er ikke sikkert dere har merket det så godt,men jeg har ihvertfall merket det selv 🙂

Ønsker alle sammen en nydelig dag i øse pøs regnet. Så bare hyl ut i kommentarfeltet viss dere lurer på noe mer. Jeg svarer dere gladelig :)Stor Klem…. 🙂


Comments

  1. Hege fagermo Says: oktober 22, 2013 at 3:17 pm

    Du er den aller beste METTE jeg har. Tøffingen min. Klemz fra tante

Legg inn en kommentar